Spørsmål og svar om flymedisin

Luftfartstilsynet fører tilsyn med at flyleger og innehavere av legeattester forholder seg til gjeldende regler, og som ledd i denne oppgaven tas det rutinemessige stikkprøver av flymedisinske vurderinger og søknader i det elektroniske sertifiseringssystemet selv om disse ikke er blitt henvist.

Dersom det blir oppdaget avvik i forbindelse med en slik kontroll kan du oppleve å motta brev fra Luftfartstilsynet med pålegg om ekstra undersøkelser eller retur av legeattest, selv om avvikene skyldes feil hos flylegen. Dette vil i så fall være hjemlet i regelverket og med formål om å sørge for at flysikkerheten er ivaretatt.

Dersom du mener at du er helsemessig skikket til tross for at flylegen vurderer deg som helsemessig uskikket, kan du kontakte Luftfartstilsynet for å få saken vurdert på nytt (overprøvd).

Denne muligheten gjelder dessverre ikke deg som er kabinbesetningsmedlem, men i slike tilfeller vil du ha mulighet til søke en ny sakkyndig vurdering hos en annen flylege dersom den forrige vurderingen oppleves som uriktig.

For å sikre mest mulig effektiv saksbehandling må du sørge for at det foreligger mest mulig dokumentasjon før saken sendes til oss.

Saksbehandlingstiden tar da utgangspunkt i den datoen hvor søknaden om ny vurdering er mottatt, og ikke undersøkelsesdato hos flylegen.

Dersom du ønsker å sette deg inn i hovedprinsippene som gjelder ved vurdering av helsemessig skikkethet for Part-MED legeattester og hvilken dokumentasjon som normalt bør legges til grunn kan du se på følgende flytskjema. Hovedprinsippene for Part-ATCO.MED legeattester vil være tilnærmet lik. 

Dersom du ønsker å supplere søknaden med en erklæring eller uttalelse fra andre medisinske spesialister kan det være hensiktsmessig å ta med følgende veiledning til spesialisten.

Du har også mulighet til å fremstille deg for en vurdering hos en annen flylege (second opinion), slik som kabinbesetningsmedlemmer.

Det er et krav at du da oppgir at du tidligere har søkt om legeattest, har blitt vurdert som helsemessig uskikket og fått avslag på din legeattest/legeerklæring. Du må også oppgi hvilken flylege du oppsøkte tidligere.

Gyldighetsperioden for din aktuelle legeattest avgjør hyppigheten på kontrollundersøkelser. Ved kontrollundersøkelse skal du alltid vise legitimasjon dersom ikke flylegen kjenner deg, fremvise siste utstedte legeattest (unntatt førstegangssøkere) og oppgi i egenerklæringen enhver tilstand eller kontakt med helsepersonell siden forrige undersøkelse eller gjennom hele livet dersom førstegangssøker.

Ha gjerne med medisinsk dokumentasjon fra undersøkelser som er foretatt siden forrige kontrollundersøkelse slik at du unngår unødvendig forsinkelse i saksbehandlingen. Flygere er pliktig til å opplyse om alle medisinske eller helsemessige forhold til flylegen, og systemet er i stor grad bygget på tillit.

Selv små plager som kan virke ubetydelig for den enkelte, kan ha betydning for medisinsk godkjenning. Du må derfor opplyse om alt fra små brudd eller operasjoner, medisiner (inkludert P-piller) og som et minimum alle tilstander som har ført til kontakt med helsetjenesten.

Luftfartstilsynet ser svært alvorlig på tilfeller av tillitsbrudd og det avdekkes årlig flere slike saker hvor det vurderes oppfølging ved advarsel, tilbakekall av legeattest eller i grove tilfeller politianmeldelse dersom det foreligger grunnlag for dette.

Betegnelsen flylege brukes for en lege med spesialutdanning innen flymedisin. I enkelte land har flylege blitt opprettet som en egen godkjent legespesialitet, enten som en isolert spesialitet (for eksempel i USA) eller som en sub-spesialitet med forutsetning av at legen også har en hovedspesialitet i bunn (for eksempel i Singapore). I disse landene omtales en flylege som flight surgeon, aviation medicine physician eller aerospace physician. I EU/EØS-land brukes betegnelsen aeromedical examiner (AME) for en sivil flylege som utfører undersøkelser og seleksjonsmedisinske vurderinger av flygende personell, flygeledere, privatflygere og ballongførere.

I Norge har man brukt fellesbetegnelsen flylege for følgende tre kategorier:

1. Militær flylege som arbeider i Forsvaret og har rett til å bære militær flylege-vinge. Kravet er minimum 2 års flymedisinsk arbeidserfaring, grunnkurs i flymedisin og internasjonal flymedisinsk videreutdannelse. De fleste tar videreutdanningen på 2-6 måneder i England eller i USA. Det er ikke krav om annen medisinsk spesialitet. Militære flyleger arbeider blant annet med sertifisering og fly operativt arbeidsmiljø for flygende personell i Forsvaret.
2. Sivil flylege eller aeromedical examiner (AME) som gjennomfører undersøkelser og seleksjonsmedisinske vurderinger av yrkespiloter, privatpiloter, ballongførere og flygeledere. Minstekravene for å bli utnevnt AME inkluderer blant annet en godkjent medisinsk spesialistutdannelse i tillegg til videreutdanning innen flymedisin som varierer avhengig av hvilken klasse legeattester man er godkjent for. Kravene for AME er mer utfyllende beskrevet senere. Klasse 2 AME kan utstede klasse 2 og LAPL-legeattest, samt legeattest for AFIS/HFIS og kabinpersonell. Klasse 1 AME kan i tillegg forlenge eller fornye legeattest for klasse 1. Klasse 3 AME kan forlenge eller fornye legeattest for klasse 3. Førstegangsutstedelse av klasse 1 og klasse 3 legeattest kan bare gjøres av en flylege ved et flymedisinsk senter.
3. Dedikert flymedisiner med større faglig fordypning i flymedisin og med større bredde av flymedisinske arbeidsoppgaver, for eksempel på et flymedisinsk senter (som Flymedisinsk institutt) eller hos luftfartsmyndigheten (Luftfartstilsynet i Norge). En dedikert flymedisiner jobber i hovedsak med flymedisin og kan blant annet bidra med forskning og fagutvikling, administrasjon, tilsyn og som «bakvakt» eller rådgiver overfor andre flyleger.

Flymedisin er et bredt fag som befatter seg med menneskets reaksjon, tilpasning, helse og funksjon under unormale eller ekstreme miljøfaktorer man eksponeres for i luftfart.

Hovedmålet er å fremme flysikkerhet og menneskelig effektivitet under påvirkning av stressfaktorer som lavt atmosfærisk trykk, stråling, vibrasjon, ekstreme temperaturer, oksygenmangel og akselerasjon/G-krefter. Andre sentrale fagområder innen flymedisin er seleksjonsmedisin, sanseapparatet, baromedisin og trykkfallsyke, forebyggende medisin, reisemedisin og hygiene, fysikk, fysiologi og psykologi.

Den internasjonale betegnelsen for flymedisin er aerospace medicine, hvilket henspiller på at faget også inkluderer romfartsmedisin. I Norge er imidlertid fokuset satt på luftfart begrenset til troposfæren og stratosfæren. Flymedisin vil i mange tilfeller involvere et tverrfaglig samarbeid mellom leger, psykologer, ingeniører, fysiologer og flere andre spesialister.

Arbeidsområdet kan bestå av:

• forskning i alt fra hypoksi og trykkfallsyke til fatigue og menneskelige faktorer
• gjennomføring av kontrollert hypobar eksponering i lavtrykkskammer,
• flymedisinsk sertifisering eller seleksjon av piloter,
• transport av pasienter med luftambulanse,
• flyoperativt arbeidsmiljø,
• rådgivning om marginer i relasjon til menneskelig ytelse og begrensninger,
• undervisning og trening i egne fysiologiske og psykologiske begrensninger,
• vurdering og rådgivning om utstyr og fly,
• samt medisinske problemstillinger som kan strekke seg fra enkle utlikningsproblemer hos en flypassasjer til utvikling av avansert medisinsk støtteutstyr for dem som flyr til ekstreme høyder.

Se vår informasjonsartikkel: Krav for godkjenning som sivil flylege

For visse tilstander kan en flygetest i relevant luftfartøy eller simulator bidra til å kartlegge hvorvidt funksjonskravet er oppfylt. Flygetesten må i slike tilfeller ta hensyn til alle relevante eventualiteter som kan oppstå under flyging (for eksempel vil en rutinepreget flygetest normalt ikke avdekke manglende kognitive ressurser til å håndtere uforutsette hendelser under flyging).

Medisinsk flygetest kan gjennomføres ved tvil om en flyger er helsemessig skikket til å inneha en legeattest for flyging. Den egner seg primært for tilstander som kan påvirke søkerens funksjon. Indikasjonen for testen stilles av flylege eller luftfartsmyndighetene i tråd med retningslinjer for medisinsk sertifisering. Når indikasjonen stilles av flylege må flylegen ta stilling til hvilken flytype eller simulator som er indisert og hvilke funksjoner som skal testes. Dette kan føres opp på et standardisert flygetest skjema som kan lastes ned fra Luftfartstilsynets nettside.

Eksempler på funksjoner er hørsel og kommunikasjon, syn, styrke, mobilitet og fysiske forutsetninger, kognisjon og situasjonsforståelse, personlighet og holdning. Det bør fremkomme tydelig hva sensoren skal fokusere på i sin vurdering (f.eks. synsfunksjon under lyssvake forhold eller mobilitet og fleksibilitet med tanke på høy BMI). Flylegen kan også legge ved tilleggsdokumenter for en mer utfyllende beskrivelse av forholdene som skal undersøkes.

Søkeren tar med seg skjemaet med eventuelle vedlegg til en kyndig sensor. Sensoren skal ha erfaring som instruktør for flytypen kandidaten skal testes for og kun akseptere oppdraget dersom han/hun selv mener å ha kompetansen til å vurdere de egenskapene som er beskrevet i skjemaet og eventuelle vedlegg.

Etter flygetesten er utført og skjemaet fylt ut tar søker av legeattest med seg originalskjemaet (eller sender skjemaet) til flylegen.

Det fremkommer av Helsepersonelloven § 34, at lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient har en tilstand som gjør at vedkommende ikke fyller vilkårene for innehavelse av sertifikat for motorvogn eller luftfartøy, skal be pasienten innlevere dette.

Hvis tilstanden antas å ikke være kortvarig, skal helsepersonellet varsle offentlige myndigheter. Av Forskrift om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav følger det av § 1 at lege plikter å gi pasienter skriftlig varsel dersom legen finner det av helsemessige grunner uforsvarlig at personen fortsetter i tjeneste som betinger luftfartssertifikat. Meldingen skal samtidig sendes Luftfartstilsynet.

Selv om en flyger, flygeleder eller cabin crew er blitt vurdert som helsemessig skikket for flyging/tjeneste kan det oppstå en endring i helsen før neste intervallundersøkelse.

Det følger av forordning 1178/2011 Part-MED punkt MED.A.020 og forordning 2015/340 Part ATCO.MED punkt ATCO.MED.A.020 at du som innehaver av flysertifikat, flygeledersertifikat eller cabin crew attestation plikter å la være å utøve privilegiene som følger sertifikatet/attestation dersom du blir kjent med helsemessige forhold som kan tenkes å redusere flysikkerheten.

Flylegen er din nærmeste rådgiver dersom du er i tvil. Videre plikter du å oppsøke flylege eller et flymedisinsk senter uten unødvendig opphold dersom du har gjennomgått kirurgisk behandling, har startet opp regelmessig bruk av et medikament, er gravid eller har fått påvist behov for synskorreksjon (briller eller kontaktlinser). Varselplikten gjelder også ved sykehusinnleggelse eller dersom det har oppstått betydelig skade eller sykdom som kan tenkes å påvirke flysikkerheten. Varigheten av en sykemelding, sykdom eller tilstand er ikke avgjørende for hvorvidt varselplikten er gjeldende. Dersom det foreligger minste tvil om forholdet er underlagt varselplikten anbefaler vi at du tar kontakt med en flylege, både for å kunne få gode råd og for å unngå senere reaksjon ved mistanke om brudd på varselplikten.

Etter implementeringen av EASA-regelverket i 2013 har rekrutteringen av flyleger vært markedsstyrt, og så lenge kravene er oppfylt kan hvilken som helst legespesialist søke om flylege-godkjenning. Samtidig har kravene blitt strengere, både for førstegangsoppnevning og forlengelse av flylege-sertifikatet. Dette inkluderer krav om et minimum antall flymedisinske undersøkelser per år for å kunne vedlikeholde kompetansen.

I Norge er det i dag et tilfredsstillende antall flyleger, og antallet er høyest i Skandinavia sett opp mot antall flymedisinske undersøkelser. Samtidig er en forholdsvis stor andel av flylegene lokalisert på Østlandet og Vestlandet. Dette kan oppleves som upraktisk for enkelte søkere som må reise langt for å komme seg til en flylege. Fra et flysikkerhetsperspektiv vil det imidlertid være gunstigere med et fåtall erfarne flyleger enn et høyt antall uerfarne flyleger.

Noen medisinske tilstander krever at Luftfartstilsynet tar en avgjørelse. Hvis du har en slik tilstand, vil flylegen henvise deg til Luftfartstilsynet. EU-forordning 1178/2011 Annex IV (Part-MED) beskriver hvilke tilstander dette gjelder. Hvis flylegen er usikker eller du ønsker å overprøve vurderingen, kan han/hun også henvise andre søknader.

Når søknaden din blir sendt videre, begynner saksbehandlingen den dagen alle dokumentene er på plass. Det lønner seg å sørge for at du har all nødvendig dokumentasjon tidlig, slik at det ikke blir forsinkelser. Hvis søknaden din mangler noe, vil den bli returnert til flylegen med informasjon om hva som mangler. Normalt tar saksbehandlingen mindre enn 3 uker (15 virkedager), men noen saker kan ta lengre tid hvis de er kompliserte. Det er lurt å søke i god tid før legeattesten din utløper, fordi det kan ta tid å undersøke eventuelle forhold som må belyses før du kan få en ny attest. Hvis du tar en ny undersøkelse mer enn 45 dager før utløpsdatoen for legeattesten din, vil datoen for gyldigheten bestemmes av den dagen du tok undersøkelsen, ikke utløpsdatoen for legeattesten.

Luftfartstilsynet passer på at flyleger og de som har legeattester følger reglene. For å gjøre dette, tar de stikkprøver av medisinske vurderinger og søknader i det elektroniske sertifiseringssystemet, selv om de ikke har blitt henvist. Hvis det oppdages feil, kan du få et brev fra Luftfartstilsynet med krav om ekstra undersøkelser eller at du må levere tilbake legeattesten din, selv om feilen var flylegens feil. Dette skjer for å sikre flysikkerheten og er lovlig i henhold til reglene.

Dersom en flylege har problemer med eller spørsmål til EMPIC forventes det at legen først leter etter svaret i brukermanualen som også finnes på hjelp-menyen i programmet. Dersom svaret ikke finnes der, kan FMU-Flymedisin kontaktes for en forenklet brukerstøtte via e-post postmottak@caa.no. 

Dersom henvendelsen er av teknisk art som tilkobling, pålogging eller feil med systemet, kan Luftfartstilsynets IT-avdeling kontaktes via sentralbord: tlf 75 58 50 00.

I henhold til EU-forordning 1178/2011 er Luftfartstilsynet pliktig til å gjennomføre kontinuerlig tilsyn med flylegene.

Målet er å sikre forsvarlig flymedisinsk praksis som er i tråd med kravene i forordningen og vilkårene for AME-sertifikat. Godkjente flyleger kan derfor forvente å motta varslet- eller uvarslet besøk av Luftfartstilsynet, men det gjennomføres også løpende tilsyn gjennom stikkprøver av flymedisinske vurderinger i EMPIC.

Luftfartstilsynet kan også velge å gjennomføre ikke-stedlig tilsyn. Flylegen kan da for eksempel få tilsendt en rekke spørsmål relatert til utstyr, prosedyrer og praksis som skal besvares skriftlig og sendes inn. Luftfartstilsynet vil deretter vurdere samsvar av besvarelsen opp mot relevant regelverk, utarbeide tilsynsrapport og evt. vedtak, som ved stedlig tilsyn.

Luftfartstilsynet fører oversikt over flylegens avvik, og disse graderes etter alvorlighetsgrad:

• Avvik mot krav som truer flysikkerheten, (nivå 1 avvik), vil medføre at det er nødvendig å gjennomføre tiltak. Luftfartstilsynet vurderer behov for begrensninger inntil tilstrekkelige tiltak er gjennomført.
• Avvik mot krav som kan true flysikkerheten, (nivå 2 avvik), vil medføre at det er nødvendig å gjennomføre tiltak innen gitt tidsfrist. Dersom myndighetene ikke finner tiltakene tilfredsstillende innen utløpt frist vurderes ytterligere pålegg eller tiltak.
• Anmerkninger (nivå 3 avvik) er samsvar med krav, med kommentar om ønsket forbedring. Dette til informasjon som kan benyttes i arbeidet med kontinuerlig forbedring. Anmerkninger gir også føringer for videre oppfølging ved fremtidig tilsynsvirksomhet.

I tillegg til avvik og anmerkninger føres det en risikoprofil for de enkelte flylegene, hvor risiko for redusert flysikkerhet graderes med prikkbelastning etter definerte retningslinjer. Allerede påviste avvik med risiko for gjentakelse vil normalt medføre prikkbelastning, det samme gjelder manglende evne eller vilje til etterlevelse av EU-forordningen eller vilkårene for AME-sertifikat. Feil utstedelse av klasse 1 legeattest medfører høyere risiko enn feil utstedelse av klasse 2 eller LAPL legeattest.

For trafikkflygere (klasse 1), flygeledere (klasse 3) og privatflygere (klasse 2 og LAPL) er en legeattest en nødvendig forutsetning og et viktig underlagsdokument for å kunne utøve privilegiene som et sertifikat for luftfartøy gir.

For cabin crew er en legeerklæring en nødvendig forutsetning og et viktig underlagsdokument for å kunne utøve privilegiene i en cabin crew attestation. De helsemessige kravene er like i hele EU/EØS-området og fremgår av EU forordning 1178/2011, annex IV Part-MED, med tilhørende akseptable samsvarsregler (AMC) til Part-MED og EU-forordning 2015/340 Annex IV Part ATCO.MED, med tilhørende akseptable samsvarsregler (AMC) til Part ATCO-MED. Denne forordningen er tatt inn i norsk rett ved forskrift av 16. juli 2013 nr. 916. På Luftfartstilsynets hjemmeside kan du finne en link til regelverket

Bakgrunnen for helsekravene er å bidra til økt flysikkerhet. Dette vurderes normalt ut fra funksjonsnivået til flygeren/flygelederen/cabin crew, men også ut fra risiko for akutt hendelse som setter en ut av kraft til å utføre sine oppgaver. Gjennom regelmessige helsekontroller vil man i noen tilfeller kunne avdekke sykdom på et tidligere stadium, og oppfølgingen vil på denne måten også kunne få en positiv effekt for den enkelte. Det er imidlertid viktig å være klar over at helsekontrollene primært er en kontrollfunksjon for om helsekrav forventes å være oppfylt i gyldighetsperioden. Flylegen bør utover denne funksjonen aktivt bidra med helsemessig rådgivning for et felles mål om best mulig helse.